Newsfeed

Nuno Lupi: With 4-act ballet

Nuno Lupi – O Ballet De Morfeu

The album is named O Ballet De Morfeu and behind that work we find the musical concept called Nuno Lupi. With roots in progressive rock, classical music and electronic experimentalism, this 4-act ballet is a conceptual work described as a journey into the abyss of the dream. The track O Ballet de Morfeu, Acto I: Grand Jeté,

One statement about Nuno Lupi is, «To put it simply Nuno Lupi is just a brilliant composer. His music is both breathtaking and skillful, blending the craft of sound with imagery seamlessly placed to expel the richness of performance». The track Acto II – Adagio

Another statement is this, «His music is a place of nostalgia where the rivers of the soul flow, homeless estuary, softening between gentle hills. All the melancholy and beauty extending fingers and finding affection. Music without edges, without corners, without alleys. rests life, an invitation to stay, an invitation to repeat, breaks the tired eyelid, levitates, motivates the word, delights photography, music that doesn’t scream or ask for a crowd heard in the deep secret of loneliness, shared as a pause between silences “All your music sings a story. And it enters us like the scent of wet earth, engulfing the moment and taking root in it. Say no more, because the words are useless when the enchantment is all made of hearing». The track Ballet de Morfeu, Acto III: Fouetté,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3474 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*