Newsfeed

Maïeutiste: Music that has a lot of component parts

Maïeutiste - Veritas

Despite a universe deeply rooted in the black metal field, Maïeutiste shatter all the boundaries of the genre by exploring progressive, acoustic and orchestral sonorities through their music. Theme wise, Maïeutiste roam across literary and philosophic concepts.

Veritas is the second album from Maïeutiste, and once again the band root their music in the darkest of black metals, but then expand on this with a variety of styles. Progressive, doom, avant-garde, and post-black metal elements are all mixed together with skill, while acoustic, jazz, folk, ambient, melodic, and orchestral accoutrements are scattered around wherever the band deem it necessary. This is music that has a lot of component parts, but the band fuse them all together with talent and a firm eye on the bigger picture.

2015’s self-titled album was a record that impressed. Full of wide-ranging content and engaging blackened exploration, it was an album of fire and mystery. Veritas continues the theme developed in the band’s earlier work, only to refine it further.

Delivering the listener the type of material that is instantly engaging, while also bringing them back for repeat listens with depth of substance and songwriting, Veritas contains many real good songs to be discovered and savored.When compared to their debut album there are five less tracks, but one of them is a 15-minute monster. On Veritas Maïeutiste sound more polished, professional, and well-developed than ever, making for a journey that is as engrossing as it is enjoyable.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3955 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*