Newsfeed

Masada: Speed was the drug

Masada – Fero-City

In 73 AD Masada, the impregnable mountain fortress in the Judean desert, stood as the final holdout against the onslaught of Rome’s legions. 1946 years later thrash maniacs Masada continues the audio assault with their newest piece of sci-fi thrash. The track Fero-City is The latest installment of the blackened melodic death metal saga Fero-City.

Masada mixing elements of thrash, death metal and melodic death metal with over the top black metal vocals, Masada continues telling the story of digital imprisonment in the science fiction tale of Fero-City. Masada was formed in 1986 and disbanded in 1991, but they reformed in 2013. There are actually at least five band named Masada, and three in USA.

Masada hails from Waukegan Illinois and with the burgeoning metal scene in full blown hair metal mode, Masada rejected everything that scene embraced. Speed was the drug that drove these boys. With one foot in the grindcore realm (which at that time did not even have a name other than speed metal) and one foot squarely in the hardcore arena, Masada was an early crossover favorite amongst the Chicagoland metal and punk scenes.

In 1987 their first release Til Death became an underground tape trader favorite while establishing them as serious contenders for the speed crown. With a live show that resembled a riot scene as much as it did a show, Masada became a major draw in the Chicago area. With few venues willing to risk the rabid following and subsequent damages that followed them, Masada began renting theaters and V.F.W. halls to promote their brand of No Rules types of shows. Stage divers often overtook the performances by sheer numbers leaving the band members unable to perform until the stage was cleared only to begin again and start the whole cycle again. The single Firefight from earlier this year,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3474 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

1 Kommentar på Masada: Speed was the drug

  1. Michael Eisenhauer // 8. desember 2019 ved 17:12 // Svar

    I remember being one of them Metal kids getting crushed against the stage by a wall of headbangers attending these shows. Still an Amazing band!

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*