Newsfeed

Syr Daria: Power and groove

Syr Daria -  Tears Of A Clown

Syr Daria is a heavy metal/trash metal band from France, and in the middle of November they released the album Tears Of A Clown. That release is the third self-produced album from Syr Daria. The album was created with an additional member on the bass, Mr. Pascal Husser, who joined Syr Daria as the official bass player in 2018. Tears Of A Clown is probably the most powerful and mature album from the band with the mix of heavy traditional sounds with groovy thrash sequences. Two years were necessary to compose the tracks and the mixing and mastering process was done at KR Noyz Studio (East of France). The title track Tears Of Clown,

The themes are just like the band, varied and limitless, exploring the complexities of human psychology, analyzing particular daily lapses of time and even contemporary sci-fi literature. Tears Of A Clown is a truly powerful album, a nice mix of traditional metal while leaning towards modern musical styles. The band combines power and groove and even some touch of progressive. The track In The End,

Syr Daria have given the best of themselves with their new album. The production was especially coordinated to bring power and clarity to Tears Of A Clown. The album is certainly more percussive and direct without losing the melodic touch of the group that can be found throughout the 10 tracks of this  new album. Syr Daria was born in 2007 and comes from the meeting of two guitarists, Michel Erhart and Thomas Haessy who officiated in Dust for one and in Alésia for the other.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3125 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*