Newsfeed

Stewart Clark: Borrowed Sweeney`s idea

Stewart Clark - And Then There Was Me

Wickford is a cozy little town, and from here comes the musician Stewart Clark. On his new album And Then There Was Me he plays a lot of instruments as bass, keyboards, guitars an organ and he handle all the vocal duty. In addition Clark have thirteen music friends who contributes positively with various instruments. Especial Steve Scott is important as he plays fancy guitars, piano and synths on the track Magic Gate, keyboards on the song Unwind, piano on the song Someone From Another World and also synth and E-bow on the song A Drive In The Ocean, the song also featuring fancy guitars from Sepand Samzadeh from Days Between Stations and bass from Billy Sherwood of Yes.

Clark states, «I was honored to be asked by my good friend, John Sweeney, to contribute to an album he was making. It dawned on me after a while that perhaps I ought to make one, and to borrow his idea and ask lots of people to play on it. I got a bit carried away and started messaging famous, to me anyway, musicians I admire, to see if they would want to help. To my amazement, I had some success! So you will hear, amongst contributions from good friends, performances by the current bass player for Yes, Billy Sherwood, Sin’Dogs and ex SAHB/Nazareth guitarist Zal Cleminson and Sepand Samzadeh from Days Between Stations».

Link:
Bandcamp

Om Ulf Backstrøm (4062 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*