Newsfeed

Anubis: In new musical territory!

Anubis - Homeless

There are almost three months to March 10 2020, but for fans of the Australian band Anubis, the wait cannot go fast enough! The reason is that that day, Anubis release the album Homeless.

 Anubis are a  band that initially began in Sydney, NSW in early 2004 as the brainchild of vocalist Robert James Moulding and keyboard player David Eaton specifically with the purpose of writing and recording the piece 230503, that has become the band’s debut album. While the plan initially was to honor a dear, departed friend by writing the album in his honor, they have chosen to make this person a more anonymous inspiration as the work progressed. Anubis describe the final result as pure fiction, while the protagonist became anonymous to represent the fact he wasn’t actually anyone at all. The track Home from the Homeless album,

Anubis delivers an experimental cinematic prog and Homeless is their sext studio album. Homeless is written from an individual’s perception of their world as it exists in 2020. From the ever-increasing reliance on technology to the increase in inequality and poverty. From rampant populism to the crumbling environment in which we live; from the vacuous thoughts and prayers from the leaders elected to enact change in people’s lives to the individual’s never-ending quest for enlightenment, empathy and heart.

Eschewing the narrative approach of its predecessor, The Second Hand, Homeless finds the band in new musical territory whilst taking cues from the group’s emotive third album, Hitchhiking To Byzantium. Homeless is also first Anubis album to be released in the vinyl LP format, having been specifically written for it – featuring as it does two continuous sides of music over nine separate songs.

The track All That Is... (Live at Loreley Amphitheatre – July 15th, 2018. Previously Unreleased)

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4062 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*