Newsfeed

Abeyance: Recent influences act as a glue

Abeyance - Portraits Of Mankind

Italian group Abeyance aim to reshape the 90’s melodeath style through the music, vocals and deep introspection-oriented lyrics, whilst trying to offering its own unique sound and identity. Although the band is inspired by old school sounds, more modern influences can be found within the bands deep grooves.

Take a step forward and uncover what lies beyond the portrait of our kind, shedding all those masks one by one…Portraits Of Mankind, the new EP from Italian metal group Abeyance, arrives as a 28 minute long, 90s style driven Melodeath offering, dispatched through 5 intense tracks. The album was released November 27th. The track Innerscape,

The correct injection of more recent influences act as a glue for this debut EP, helping you discover it’s pretty rich sound and identity. Riffs and solos are structured to release all the genre potential and variety mixed with rhythm and emotive changes as well. This is even expressed through deep and mostly introspective-oriented lyrics. The vocals follow a classic growl technique, with mid-pitched and harsh singing that spreads throughout the EP with an aggressive tone.

The compositions took more than 2 years as the tracks were carefully shaped and arranged in ways that finally satisfied the band expectations. The goal was creating something more appealing, coming from melodic death metal fans and tailored more for the melodeath fans. With this Abeyance took the challenging job of not just bringing back the old school metal music but also its feelings and perceptions.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3733 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*