Newsfeed

In Continuum: Prog super group

In Continuum - Acceleration Theory Part Two: Annihilation

We have earlier on written about Accelaration Theory from the band In Continuum. Now they are back with the album Acceleration Theory Part Two: Annihilation. The album is epic in size with a total total time of 63:36. In addition the line-up is epic. The track Be The Light,

Dave Kerzner (Sound Of Contact) – Lead Vocals, Keyboards, Gabriel Agudo (Bad Dreams) – Lead Vocals, Leticia Wolf – Lead Vocals, Jon Davison  (Glass Hammer, Yes) – Lead Vocals, Michael Sadler (Saga) – Lead Vocals, Matt Dorsey (Sound of Contact) – Bass, Guitar, Randy McStine (The Fringe) – Guitar, John Wesley (Porcupine Tree) – Guitar, Fernando Perdomo – Guitar, Bass, Drums, Nick D’Virgilio (Spock’s Beard, Big Big Train) – Drums, Marco Minnemann (The Aristocrats, Steven Wilson) – Drums, Ruti Celli – Cello, Kaitlin Wolfberg – Violin, Joe Deninzon – Violin.

In Continuum is the brainchild of Dave Kerzner an american musician, songwriter, producer, sound designer, co-founder of the band Sound Of Contact and lauded prog artist. Since the founding In Continuum has evolved and refined the sound. With a powerful line up of musicians, each of whom is a celebrated artist in their own right, the project has become a progressive rock super-group with an exciting blend of styles and sounds from the musicians involved. The music of In Continuum is a hybrid of classic progressive rock from the 70s and early 80s with modern day alt-rock and science fiction film scores.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3942 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*