Newsfeed

Unit Wail: Darker side of zeuhl post rock

Unit Wail - Egarés

There are not so very many bands playing avant prog and zeuhl, but most often it is very fascinating music and not at least  intense music! The band Unit Wail from Paris is indeed an interesting band.

Unit Wail is propelled by a heavy rocking band, the music explores dark Crimsonian horizons, illuminated by Franck William Fromy’s stellar guitar. Unit Wail proposes us here some kind of dark Zeuhl post-rock, exploring little frequented side-paths. The clever musician Fromy is the founding member of the zeuhl band Shub-Niggurath. In November the band released their fourth album Egarés. The track Les Portes Du Sanctuaire (The Sanctuary Gates).

On Egarés Frank Fromyonly have two guitar solos, and Vincent Sicot-Vantalon actually handle the guitar and as usual also the keyboards. He is also the main composer in the band.  Jean-Pierre Soarez from Art Zoyd plays trumpet. The album title Egarés means strayed. Unit Wail’s line-up hasn’t changed since their previous album Beyond Space Edges. The studio production is real excellent. This is as before an all-instrumental album and  probably their best offering so far. A band that gets better with every album!

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3765 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*