Newsfeed

Chaos Cascade: With nihilist power electronic

Chaos Cascade - Son Of The Void (Chapter I & II)

Son Of The Void (Chapter I & II) is the new album from the band Chaos Cascade. The German band deliver what they call nihilist power electronic. The album is a re-release of the cult band’s nihilistic 2018 EP.  Nine tracks of nihilistic electronics, 40 minutes of alienation from substantiality. Finally available on CD or vinyl.  The whole material was carefully mastered at Studio Hel (Germany). Leave this world into the chasm of nothingness… Adding up to the ripping, violently-yelling frequencies of the first chapter comes the second, deeper segment, showing the never-ending abyss behind the emptiness, rendering every life senseless. The track Dominated And Defiled,

How it must feel to receive manipulative frequencies and to be absorbed in another dimension. Nothing feels real, nor looks familiar. Before you understand that you are out of time, nihilistic frequencies hammer destructive visions into your brain! The new power electronics waves which you are going to receive by German act Chaos Cascade will show you the world behind this matrix. Be prepared…

Simply testing the borders of possibilities is not enough for Chaos Cascade. Instead, everything is torn down and gets mangled unapologetically.  This perverse, insanely brutal mix of power electronics and noise emit manipulative waves twisting the listener’s perception and giving a glance into another dimension.

Chaos Cascade started in 2011 as Satans Karaoke Sleaze Rollercoaster. Due to a new musical direction the name has been changed to Chaos Cascade in November 2014.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3322 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*