Newsfeed

CRS: Back after 20 years hiatus!

CRS Cirrosis - The Collector Of Truths

CRS, formerly Cirrosis is a technical death metal band from México and they have have finished their second album The Collector Of Truths. Actually CRC are back from a 20 year hiatus and are set to release their brand new album. The album has been in the works since 2014 and they now have it exactly as they want it. The track Tan Lejos de Dios (Nowhere… But Here),

CRS is from Sonora, Mexico, formed in 1991 under the name Cirrosis by Francisco Chucky Oroz and Sir OZ, being the only original members in the current lineup. Due to its technical capacity in which early incorporated progressive elements and melodic alone, they quickly won notoriety in the local and national underground scene. Cirrosis live performances were characterized by their intensity and fury, becoming soon a cult band. The track The Art Of Breathing,

In this early days, songs such as Masacre Infinita and Tu última Blasfemia emerged. In 1996, Joseph Lev joined the band and recorded their first demo “he Land Of Addiction, which was distributed in a very limited way. In 1999, CRS record their first studio album Reciclando Desesperació” in Spanish language, which compiles themes composed since the beginning, offering a extensive range of death metal styles with good quality mix and production. The track I`m The Universe,

Song like Fariseos, Dame Tu Muerte Y,  Negando Lo No Negado stand out. In 2001, CRS decided to stop because its members wished continue with their personal and professional projects. In 2014, Concreto Records reissued the album Reciclando Desesperación which is described as The misfit sound that disturbed a style in Mexico that can currently teach lessons to actual modern bands.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4489 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*