Newsfeed

Runaway Totem: Made up of cosmic beings

Runaway Totem – Multiversal Matter

Runaway Totem does not belong to a single era. Runaway Totem is made up of cosmic beings!

Re-Tuz aka Raffaello Regoli – vocals, duduk, keyboards, Cahal De Betel aka Roberto Gottardi – guitars, synths, electronics is the band Runaway Totem. On their new album Multiversal Matter they are joined with Isil-Ur aka Tamara Zucchi – vestal custodian of sacred fire! The eleventh album Multiversal Matter was released some weeks ago, and offers a healthy doze of very nice zeuhl music. The track Deorum Matter,

Runaway Totem is surely one of the most fascinating and distinctive band that you can find in Italy. They use their rich instrumentation (keyboards, vocals, and backing vocals, guitars to create ethereal, romantic climates, with the deep singing, the grandiose backing vocals. They use too some nearly Magma-like passages, a vocal paroxysm evoking Area, energetic King Crimson rhythms with a Amon Düül II touch and even some Gentle Giant vibes.

Runaway Totem was formed in September 1988 in Riva Del Garda, Trentino, as the result of a clear plan originating with Roberto Gottardi and Renè Modena. The band Universal Totem Orchestra is a side project of some Runaway Totem members and will be of interest to those who like UT.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3942 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*