Newsfeed

Vofa: Cold Wind To Valhalla

Vofa - Vofa

Vofa is a fascinating ensemble of Icelandic musicians with various backgrounds. Their music is rooted in cold & grim doom soundscapes of mysticism & horror. For the past 15 years all members have contributed to the Icelandic underground scene, across various genres like: black metal, death metal, punk, grindcore, hardcore, electronica, folk, and doom. Vofa, in turn, is an exploration of the bleak side of life. Their music is as mentioned above rooted in cold & grim doom soundscapes of mysticism & horror, fueled by the harsh natural essence of their homeland. Here are two track with very simple but effective names from their recently released selv-titled debut album! I and II,

Vofa delivers the feeling of a Cold Wind To Valhalla with their often eerie music with narrative story telling harsh growls. Fascinating, suggestive and intense vibe of addictive of extraterrestrial music! Valhalla is the hall of the æsene in Norse mythology, and æsene are Norse gods.

The self-titled debut album from Vofa is a three part journey of spirituality, depression, and the ethereal beauty of our meaningless existence. The heavy droning riffs contrast with haunting and somber melodies, interspersed with hard-hitting grooves, all layered with unsettling voices echoing from the abyss. Vofa is a faceless collective, thus they have opted to remain anonymous. Very nice artwork by Nona Limmen. The music from Vofa is probably for fans of Mourning Beloveth, Mournful Congregation, Evoken. Vogfa is translated as far as I can understand, Ghost.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4082 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*