Newsfeed

Slowburn: With multiple influences

Slowburn - Rock 'n' Roll Rats

Slowburn is a band of experienced musicians that plays Heavy Metal of multiple influences ranging from 70’s Hard Rock to 80’s Metal. They have covered bands like Mercyful Fate, Savatage, DIO, Iron Maiden, Ozzy and Black Sabbath, and their sound combines intricate guitar riffs, complex guitar solos and melodic vocals with very versatile compositions. Rock ‘n’ Roll Rats is the debut album from the Madrid band. The track Clever Than You,

Slowburn was formed in 2015 as a side project by Serra (Jorge Serrano, bass player in Rancor), who wants to use his more classic compositions to form a new Heavy Metal band. He recruited Jorge Sáez (Drums, Rancor), David M. Romeral (Voice, Ariete) and Óscar Hernández (Lead Guitar, Motociclón) and as a quartet they recorded a 2-songdemo. Each song managed to appear in two different compilations (Spanish Steel Attack, Trobador Urbano).

After that, Mario Cano (Lead Guitar, Roar) is incorporated and they begin to play live. The two firsts shows were opening for Leather Heart and Cloven Hoof and after that the band finally started their first album recording. David  Romeralleft the band in 2017, being replaced by JC Warrior (Vocals, Metal Legion) who makes his debut supporting Witchtower in Madrid (2018). That same year Slowburn participated in Skulls Of Metal Festival (Jaen) sharing the stage with Grim Reaper among others. The track Metallist,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4050 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*