Newsfeed

Mangala Vallis: A canyon on Mars!

Mangala Vallis - Voices

Reggio Emilia is a kindergarten educational philosophy, and a beautiful city in Italy and the hometown of an exciting band called Mangala Valis. They have released their debut Book Of in 2002, Lycanthrope I 2005 and in 2012 Micrsolco. Their fourth album Voices will be released this month. The common thread of the songs in Voices is represented by the voices we hear from our deepest inner self, coming from our head, our heart or our soul. Voices that become louder and louder, and that need, as time goes by, the urge of coming out: to scream!!

Voices that increase, little by little, their intensity, because the positive aspect of ageing is that we understand better who we are and what we want. The time has come to say stop compromising and no more suffocating our real personality. The album´s cover represents this concept, we are that planet, and those speakers represent our Voice exploding with all its self-consciousness towards the rest of the world. 

Mangala Vallis was formed in 1998 thanks to an idea of Gigi Cavalli Cocchi (drums), Mirco Consolini (guitar and bass) and Enzo Cattini (keyboards). The band formed by the intent to create a project that merge the spirit from the progressive rock bands of the ’70 and the sound of the third millennium. The band’s name is a canyon on Mars, which appears in the novel Sphere by Micheal Crichton.

Their main genre is progressive rock, influenced by other kinds of music coming from the background of the musicians’ past artistic experiences. Major elements of their production are the care and the quest of the best sounds and nuances.

The first album of the band, The Book Of Dreams is a concept dedicated to the writer Jules Verne. The vocal parts of the album was committed to Vic Fraja, Matteo Setti and Bernardo Lanzetti (ex Acqua Fragile and P.F.M.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3765 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*