Newsfeed

Beneath The Massacre: With extremity, brutality and sheer technicality

Beneath The Massacre - Fearmonger

Montreal is actually the second largest French-speaking city in the world after Paris!  It was unknown to me until recently. Also the Montreal band Beneath The Massacre was until recently unknown to me. Now they are soon back with their first album in eight years entitled Fearmonger, out Febuary 28th, 2020.

Canadian technical death metal force, Beneath The Massacre recorded, mixed, and mastered Fearmonger over an eight-month period. Certainly, there was no rush to finish Fearmonger. It was important for Beneath The Massacre to let the extremity, the brutality, the sheer technicality prevail over time. The track Autonomous Mind,

As mentioned above after nearly eight years of slumber, the Great Beast from the North is ready to slay fretboards, shatter blastbeat records, and blow minds again on their fourth album and Century Media debut, Fearmonger. While most bands that go dormant will shed members due to natural causes, the Québécoise in Beneath The Massacre are a close-knit group, particularly where it concerns the Bradley brothers, Christopher Bradley (guitars) and Dennis Bradley (bass) and their lifelong friend in vocalist Elliot Desgagnés.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3731 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*