Newsfeed

Apocalyptica: Back to their roots!

Apocalyptica – Cell-O

Apocalyptica  was originally known for their numerous cello-only Metallica covers, they evolved to composing original songs and adding some percussion and vocals to their songs. Earlier this year the band released Cell-O.

The band states, «It is tough to express without lyrics, but in Cell-O, we found particles of our universe previously unknown to us.  Millions of notes combine to create music just as millions of cells combine to create life, and when you visualize the whole thing, similar patterns appear……Cell-O». The track Ashes Of A Moderne World,

Cello-O is their ninth studio album and the group teamed up with award-winning photographer/videographer Ville Juurikkala to create a visually engaging clip to go along with Ashes Of The Modern World. Apocalyptica have worked with singer Franky Perez on their previous release, but on their new album they goes to their roots and deliver a fully instrumental release. Cell-O showcases a band with a fair amount of sinister sounds and also with plenty of Thrash Metal vibes.

The band’s Eicca Toppinen states, «These new songs have so many layers and are so complex, and it’s not always easy to point exactly what they are about. But I think that’s also the beauty of instrumental music, that the listener always can feel free to experience the same songs in very, very different ways. It’s also one reason why we don’t want to explain the songs before they’re experienced».

Listening to the album is an evocative and dynamic experience and the good songs are the many of. Sometimes we hear real Apocalypica artifacts like running the cello through distortion pedals and other effects. Still, the most natural use of instruments is sound. The band deliver a varied and timeless album with use of goth, electronic soundscapes, folk, prog metal, contemporary rhytmes, classic music, chamber music etc.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3765 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*