Newsfeed

Commando: Contaminated in the early 1990s!

Commando - Love Songs #1 (Total Destruction, Mass Executions)

Commando is a Portuguese project formed in 2017 by Rui Vieira (Machinergy, Baktheria and Miss Cadaver) and José Alexandre Graça (Extrema Mutilação Auditiva and M.A.D.). Heavily influenced by the crossover/punk/thrash/hardcore spirit, which contaminated them in the early 1990s, they decided, in a fate of fate, and a quarter of a century later (25 years without contact), to found a project and to record an album. The result the album Love Songs #1 (Total Destruction, Mass Executions) planned for release at the beginning of April 2020. The track Metal Is The Lei,

Closed for three months at J.A.P. studio (Moscavide/Lisboa) composing and rehearsing 16 songs, followed the recording with Paulo Paulão Vieira at the controls in the Brugo Studio (Calçada De Carriche/Lisboa). The result is a mixture of these styles (and anything else) in a mix that they themselves decided to christen… CROSSUNDER!!!

 

The album reflects the spirit, on the one hand, serious and committed to achieving a good end result (at all levels) and, on the other, a relaxed and deconstructive facet of these same influences, in a kind of tribute and, at the same time, respect for those who influenced them, musically and beyond, throughout their lives.

For the artwork, they had the services of Brazilian illustrator Francisco Marcatti, known for his character Frauzio in the Brazilian comics but, above all and in the heavy community, for the legendary covers of Ratos De Porão, Brasil and Anarkophobia. The cover art of “Love Songs #1…” reflects the revolt and despair, turned into hatred, even of the most pacifist, in the face of corruption and abuse in every sector of our society. It has color to reflect Commando`s varied and lively music, and is aggressive, also to match its intense and extreme music.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4056 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*