Newsfeed

Inherently Lost: Tormented screams of my guilt…

Inherently Lost – Our Last Midnight

During his time as the vocalist for Torso Murder and the bassist for Orwellian, Mark Moats began a side project named Inherently Lost. A project to feed his creativity by posting an advertisement for a Heavy Electronic band. Influenced by Symphonic Metal bands like Epica, Lacuna Coil and Evanescence, Moats recruited musicians for his project. He then began to write and mixing different styles for what would become a blackened melodic death metal sound with hints of industrial. The track Carnage Of Your Sins,

Tasting my blood, is so alluring, I’m at the crossroads of my life and my death would my absence even be perceived? If I choose existence, would I descry a breath of hope? Lured to the edge, of my minds destruction, Tormented screams of my guilt claim my sanity. This morose monster you’ve been…so sadistic to create. Has emerged and ready to, obey….. Butchered by your hate, Disgraced by your lies ….Your corrupted souls, Penance ,forced… on mine, I am the darkness that paralyzes You… with fear There’s no redemption from Carnage of your sins….

Now, the band is ready to release a conceptual EP entitled Our Last Midnight, as a Pre-Apocalyptic warning to all on Earth. The EP is set to be released on March 17th, 2020 via Entwined Recordings.

In a world filled with endless consumption, we are all Inherently Lost.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4248 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*