Newsfeed

Quartzbed: Sadness and euphoria with beautiful psychosis delivering powerful

Quartzbed - Dark Matter

The band Quartzbed describes their music as «Quirky indie metal for troubled minds. The road less traveled… blah blah blah».

Quartzbed’s latest album Dark Matter is a decidedly jagged shard of 21st century Los Angeles living. Apocalyptically fractured songs intertwine sadness and euphoria with beautiful psychosis delivering powerful messages of constant yearning. Featuring poly-rhythmic drumming, raw vocals, beat poet lyrics, alternative indie blues guitars and polyphonic melodies the results are a stirring Kaleidoscope of sound and gut emotion. Dark Matter was released February 11th, 2020 via Sliptrick Records. The track Victors Vison,

Lyrically, Dark Matter contains stream of conscious dream cycles, rabidly pepper chaotic despair with beauty and salvation while cradling shards of dimly lit hope. Recorded at Bulldog Studios in Santa Clarita California and presenting guitarist Victor Crain, the newest member of Quartzbed, production is kept to a minimum so as to not dilute the raw feeling of the performances. Adhering to the rule that there are no rules, offered the band the rare experience of letting the music take them where it wanted to, often times leading to deep, beautiful, uncharted waters.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3478 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*