Newsfeed

Suum: Very ghastly and spectral atmosphere!

Suum - Cryptomass

Cryptomass is the follow-up album to Suum’s debut, Buried Into the Grave. Some says that Doom is a dying gender but Suum actually prove that the gender is alive and kicking. The band combines the spirit of their influences with their own fascinating brand of haunting Italian Doom. Although more immersed in the traditional Doom sound, the band do not lack in the sheer heaviness department. Also notable, the vocals add a very ghastly and spectral atmosphere that are both distinctive and captivating. Suum is probably for fans of Candlemass, Memento Mori, Trouble, The Skull, Reverend Bizarre, Cathedral and Krux. The track The Silence Of Agony is a long and retro

The musician in Suum have actually produced Cryptomass themselves, but they let Daniele Perticaroli at Circle Music Studio in Rome, Italy do the recording, mixing and mastering. All graphics and album cover was done with the man with the suitable name for a Doom album, Antonio Painkiller! He is by the way guitarist in Suum. The title track Cryptomass, is a long retro Doom song, and a very good one indeed.

Suum is inspired by the early Scandinavian 2000`s wave, but they inject enough of their own ideas and personality. They also have a nice melancholy and vicious atmosphere and the songs are varied enough to make thing interesting throughout the whole album. The bass is sometimes distorted, and the vocals are sometimes wild and sometimes operatic, and Painkiller’s guitars are always very heavy.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3738 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*