Newsfeed

Caskets Open: Fascinating buzzzing bass doom music ensemble

Caskets Open - Concrete Realms Of Pain

With musicians as Timo Ketola with vocals and bass, Antti Ronkainen on guitar and Pyry Ojala om drums then it’s probably a Finnish band?! That’s correct and the band is Caskets Open and they plays their special Doom Metal. The band is originally from Keuru. The municipality of Keuru has approximately 11,000 inhabitants and an area of 1,430.63 km², of which 172.12 km² is water. There is plenty of water, and Casket Open is not at all a dry and boring band, but a  very fascinating buzzing bass doom music ensemble. The track White Animal,

Finnish Doom Lords Caskets Open will release Concrete Realms Of Pain, the trio’s fourth album, March 20 on Nine Records. Suicide plans in a nocturnal ski-jump tower, existential anxiety in a bleak sports bar, long walks in the shadows of the Central Park, Concrete Realms of Pain is a journey into experiences of loss and human suffering. Icicle sharp guitar leads guide the listener through sorrowful doom metal to gnarly hardcore punk parts.

Certainly the songs are enveloped by the band’s trademark buzzing bass sound. Caskets Open have outdone themselves on Concrete Realms Of Pain. Concrete Realms Of Pain was recorded and mixed at Tonehaven Recording Studio by Tom Brooke. It was mastered by James Plotkin.

Caskets Open was formed in the small and desolate town of Keuruu in 2007, but has been based in Helsinki for over 10 years. The band operates as a power trio that’s stripped of everything unnecessary, yet still creates a massive sound. Throughout the years Caskets Open has warmed up the stage for bands like Church of Misery, Wolves In The Throne Room and Primitive Man, just to name a few.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4253 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*