Newsfeed

Kulde: Bouncy downtuned metal…..

Kulde – Planet:lost

Kulde (Cold) is a new and pretty fascinating Norwegian metal band. Reasonably enough, they do not adhere to a specific genre of metal, and with such attitudes, often creating dynamic and good music. The band calls their music “bouncy downtuned metal out of Trondheim!” Planet:lost is the debut album from the quartet, Vegard Lillesand – Vocal, Sveinung Karlsen – Guitar, Daniel Benberg – Bass and Torgeir Aambø – Drums. 

The title song theme deals with how humanity is destroying itself somewhat to those degrees, and putting likes over compassion. A pervasive theme in the lyric is the inner struggle against the voices in the back of your mind, as well as the separation between those who want you well or and those not interested in your wellbeing.

The album cover was created by Bassist Daniel Benberg, which was made reasonably spontaneously when they sat and brainstormed ideas, Benberg drew just two circles and started, and then it went quite naturally when they already had album names ready.

Kulde started as a project between Sveinung Karlsen and producer Roar Nubdal, which quickly went from being a fun side-project to becoming a full band. The band consists of established musicians from various Trondheim bands such as Aphzelia, Starvation and Killtek. As previously mentioned, Kulde is not adhere into a specific metal genre and the background of the different musicians contributes to a very creative process.

The lyrics on the album is divided between Sveinung Karlsen, Roar Nubdal and Vegard Lillesand. The future plans for the band is to stay productivity, play a lot of concerts, and contributing into and making the Norwegian metal scene even bigger and better than it already is. As of now, it is not possible to live off the band, and all musicians have civilian jobs.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4077 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*