Newsfeed

Raider: With absolute assault from beginning to end…..

Raider - Guardian Of The Fire

According to the band Raider they are a band born with the simple intention of…Destruction. There were huge amount of Destruction on the battlefield on Waterloo 18 June in 1815. By coincidence, the band Raider is from Waterloo in Ontario!

The band is releasing their full-length album Guardian Of The Fire on March 20, 2020. The eight-track LP is a rush of E-standard mayhem, thrash overtones, and blackened vocals and are probably for fans of Exmortus, Annihilator, Skeletonwitch, Deicide, Carcass. The band explains about The track Bound By No Fate, «This song is meant to be a barrage from beginning to end. It’s about forging your own path in spite of all the overwhelming evidence that your path is chosen for you».

Comparing it to the 2018 EP Urge To Kill, Raider has this to say, «We brought back a lot of familiar elements but added so much more. Guardian Of The Fire is more diverse, more aggressive, and is frankly just going to hit way harder. We’re stoked to see what our fans and future fans think of these new tunes!».

The band set out with a goal of making this record to be an absolute assault from beginning to end. Some fun fact about Raider. Raider had never been a full line up until 2020. Since inception, they’ve had fill-ins for second guitar duties live. They’re stoked to finally be fully-fledged and ready to showcase what we can do as a 5 piece unit. The photographer that took their album’s photo of the band is none other than Wesley Raffan. The same man who took the picture of Sepultura on the back of 1989’s Beneath the Remains.The band plays in E standard. No ones really doing it anymore and they’ve always been a fan of the tightness that E standard brings to the table. Combine Death-Thrash played in standard with blackened death metal vocals and you’ve basically got the recipe for their sound.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3463 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*