Newsfeed

D Aphelium: With intricately woven riffs

D Aphelium - Om Dygden Och Plikten

D Aphelium album Profetian Om Dygden Och Plikten, out March 13th 2020. The perfect balance of extremity, melody, and cohesion, this is Swedish Melodic Black Metal with a true 90’s Black Metal feel. The album features beautifully haunting melodies, intricately woven riffs, and an atmosphere that conveys a true sense of hopeful desolation.

Profetian Om Dygden Och Plikten is the second album from Swedish one-man band, of mournful, depressive symphonic black metal, that will appeal to old-school Dimmu Borgir lovers as much as fans of the Melancholic Black Metal of Rafn’s bands, and sheer Depressive Black Metal like Make A Change or Happy Days.

The story of D Aphelium began winter 2015/2016 when Daniel Seestrand picked up music after some years moving from town to town looking for the perfect spot to settle down. Instantly a couple of songs were made and the plan to get it released took form.

The music could be described as Scandinavian Black Metal similar to the era in the mid 90ties. Not surprisingly since Daniel Seestrand was active in the scene back in those days. All music is written and performed on historical soil at a lonely place on a Swedish island. Gotland. The band D Aphelium was never created from anything else than pure emotions and with a dynamic music D Aphelium for sure brings emotions to surface and gives wisdom to the listener.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3463 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*