Newsfeed

Theophagist: Finally uncovers…..

Theophagist - I Am Abyss

According to Metal Archieves there are 89 descent metal band in Luxemburg, and one of them are Theophagist. I Am Abyss is the first album from the Luxembourgish Death Metal band Theophagist. Influenced by many great Thrash- , Black- , and Death Metal artists, old and new alike, it finally uncovers what has been for 4 years in the making. The track R.I.S.E.

Theophagist was founded five years ago but it doesn’t mean we deal with a young and new band. They already played in a band with another name before Theophagist was founded so all band members already have the necessary experience. This band brings us a very good portion of Death Metal, with the necessary Black- and Thrash influences in it. You even will notice a certain Scandinavian-vibe…. The track Terrors From The Deep,

Their variety of styles and dynamic stage appearance made it possible for Theophagist to share various venues with amazing national and international artists like Desdemonia (LU), Theotoxin (DE), Black Bleeding (BE), Abstract Rapture (LU), Ashes In Blood (BE), Tulsadoom (DE) and many others. The track Burn That Witch,

Line-up:Sven Schosseler   – Vocals , Tiago Perdiz  – Guitar, Backing Vocals, Jo Conter – Guitar, Ben Schreiner – Bass , Michel Conter – Drums.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3949 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*