Newsfeed

Sonsombre: From NOVA or NoVA

Sonsombre – One Thousand Graves

Sonsombre is by many considered to be the most exciting music to happen to Goth music in a decade. In many ways they are a harder version of the band Nosferatu. The band is Northern Virginia, locally referred to as NOVA or NoVA. Some weeks ago the 11-track album One Thousand Graves was released and this is the third offering from Sonsomre. The very good title track One Thousand Graves,

Lasy year Sonsombre released the Degainta If The Veils Of Ending and that album was a descent into the darkness.One Thousand Graves is a journey through darkness! The album have more than a fair amount of dark and creepy atmosphere, thanks in large part to the addition of pipe organ pieces on tracks such as the very nice track Highgate.

The only moment of levity comes in the form of the album’s closer, a somewhat bleakly hopeful piece that ends the album on a bittersweet note. Sonsombre is synonymous with bleak landscapes, broken cemeteries, and crows in foggy barren wastelands. Sonsombre are known for catchy lyrics and driving dance floor anthems, while mastering a classic sound that never seems stale. Frontman Brandon Pybus embodies this vision with a signature look of dark glasses, hat, and other goth artifacts when playing live. The track Fire, have strong choruses and harmonizing vocals,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4222 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*