Newsfeed

Fluance: Using production techniques available in the 1970’s!

Fluance (feat. Duncan Mackay) – Lunacy

Fluance is a melodic prog band featuring Duncan Mackay and their first album is entitled Lunacry, and the music is definitely inspired by Pink Floyd. Fortunately, Fluance does things in its own distinct way. The tracks are an often an array of nostalgic sound and soulful melodies hugely reminiscent of the golden progrock era. The other core members in Fluance in addition to the above mentioned Duncan Mackay include, Philip Lane and Jane Lane, Marty Prior and Jonny Welburn.

Lunacy has been recorded using the instrumentation and production techniques available in the 1970’s in the heyday of the Prog Rock genre. The musicians in the band are known from various musical contexts. Duncan Mackay is famous for his work with The Alan Parsons Project, Camel, Budgie, 10CC, Kate Bush and Steve Harley and Cockney Rebel. Marty Prior from his work with Cockney Rebel and Barry James Thomas from Sad Cafe and his work with Phil Lynott.

The songs are written by Philip Lane and Jane Lane and Philip Lane has recorded, produced and mixed the album at the Beehouse Recording Studios in Llanfyllin, Wales. Organ and piano parts were also recorded by Duncan Mackay and Mick Evans at Melpro Studios in Cape Town.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4275 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*