Newsfeed

Hatebreed: With sharper-than-a-guillotine anthem

Hatebreed - When The Blade Drops

After landing the biggest song of their 25-year career, selling out shows worldwide, and finishing the victory lap of an intense three-year cycle, Nuclear Blast artist Hatebreed return with their first new single in four years with When The Blade Drops.

«This is just a taste of what’s to come and we’re definitely going hard on this», says frontman Jamey Jasta. «The speed, intensity, and brutality that people have come to expect from us is on full display. Can’t wait to play this one live and see the pit erupt».

This standalone single also heralds the start of a new chapter in Hatebreed’s history that is guaranteed to be marked by the same ruthless breakdowns, pit-stirring anthems, and poignant lyrics that have made them one of heavy music’s most unshakable institutions. When The Blade Drops effectively crystallizes the energy and fury of Hatebreed’s legendary live gigs into a sharper-than-a-guillotine anthem.

The anthemic track is a special treat for fans as Hatebreed finish their new album, due out later this year.  While When The Blade Drops won’t appear on the forthcoming album, it certainly sets the table for what’s to come. Stay tuned for more details on Hatebreed’s eighth studio album.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4269 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*