Newsfeed

Stonewall Noise Orchestra: A notorious groove machine

Stonewall Noise Orchestra - Deathtripper

Stated about Stonewall Noise Orchestra, «The Swedish notorious groove machine once again delivers a solid piece of high-quality heavy rock. Deathtripper is a supersonic ride on the edge of insanity and I like it».

Stonewall Noise Orchestra is rooted in the beautiful industrial city of Borlänge, Sweden. The band, which consists of a bunch of guys from several other blge-constellations who got together, a bit of brainstorming and a couple of beers later the orchestra was born back in the summer of 2004. The title track Deathtripper,

Veterans Stonewall Noise Orchestra are back in the game. Since their first release on Transubstans Records, Sweet Mississippi Deal, a decade has gone by. However, time does not seem to affect the energy of their hard-hitting releases, which the coming album Deathtripper will show. The new album is a supersonic ride on the backroads of life and death!

Stonewall Noise orchestra fifth full length album called The Machine, The Devil & The Dope was received very well around the world. Everything was top notch. Then a very sad incident happened. The band is hit by the cancer diagnosis of guitar player Micke Eriksson. It all happens very fast and the darkness seems bottomless.

In April 2018 Micke Eriksson sadly dies. The loss is huge and hits the orchestra very hard.  2019 Mats Gesar (Thalamus, Astral Doors) joins in on guitar and the orchestra dives in to the studio to let the darkness and the grief turn into music. The result is the album Deathtripper.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4219 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*