Newsfeed

Vader: With near-maniacal fan base

Vader - Solitude In Madness

Polish death metal legends Vader have returned with their 16th studio album, Solitude In Madness, out on May 1st via Nuclear Blast. Never on to rest or relax, Vaderhave done it all over the course of their 37-year history. From playing super-aggressive thrash under the watchful eye of Communist Poland to touring the globe and enjoying a near-maniacal fan base, there’s no stopping the Piotr Peter Wiwczarek-led outfit. Speed and power are back as the driving factors in Vader’s fiendish yet proficient death metal! The track Shock And Ave,

Wiwczarek, states, «Humanity never learns from its lessons! I feel tensions continuing to rise around the world. People have forgotten about true pain, from a bigger picture standpoint. Generationally, the new generation doesn’t respect the old, and I’d challenge they don’t even respect themselves. Our everyday lives are on TV, so there’s no soul left. Everything’s empty. I think technology is also sucking the human out of us. There are more lonely people now than ever before, and yet we’re supposed to be connected together by technology. It’s madness! That’s where the title, Solitude In Madness, came from, actually. Of course, I approach these topics in a very Vader way. I love telling stories and expressing myself through those stories». The track Bones,

For Solitude In Madness, Vader went outside their comfort zone to Grindstone Studios in Suffolk, England, where the band teamed up with one-stop-shop Scott Atkins to engineer, produce, mix, and master for four weeks in summer 2019.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4275 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*