Newsfeed

2112: With Our Best Failure

2112 – Nuestro Mejor Fracaso

April 1st 1976 released Rush their iconic album 2112. 43 years and ten month later the band 2112 released the album Nuestro Mejor Fracaso (Our Best Failure). Funny title indeed! That album is its fifth album from 2112 and the first in eight year. The track Hace Mil Años (Thousand Years Ago),

In 1984 guitarist Juan Tambussi, together with drummer Sergio Moscatelli, both fans of Rush, decided to form a complex heavy metal band called Fahrenheit. Soon after, the band broke up, and that’s when the two got in contact with Lucho Paseri, who came from a symphonic band similar to Yes. They decided to have a common project, mixing Rush, Yes and heavy rock in a power trio format: it was 1986 when this project got officially formed and baptized as 2112. After years spent in gigging continuously, they managed to make their debut album in 1990, with original composition and songs in Spanish – it was Alterando Las Divisiones, produced by Sergio Moscatelli’s brother. The track Los Caminos Del Diligente (The Pathways of Ohe Diligent),

Back to the present Nuestro Mejor Fracaso offers many good songs and much excellent guitar playing. Once again, 2112 has produced an album of really good music. Even after 36 years, 2112 is a fresh and inspired band that obviously still enjoys playing and composing music! The track Frío Y Distante Robot Metálico (Cold And Distant Metallic Robot),

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4225 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*