Newsfeed

Bismarck: Sonic lake of unearthly distortion and apocalyptic cantillation…..

Bismarck – Oneiromancer

So loud and so heavy that the Earth crumbles beneath your feet and melts into a fiery, sonic lake of unearthly distortion and apocalyptic cantillation. The song The Seer is taken from Bismarcks upcoming album Oneiromancer, due out 17/4, recorded and produced by Chris Fielding (Conan, Electric Wizard, Primordial, Napalm Death).

Labeled by some as the heaviest band from Norway’s west coast, Bismarck’s uncompromising, sludgy riff mantras and psychedelic escapades have been stirring things up in the Norwegian underground after the band released their acclaimed debut album Urkraft in August 2018. Inspired by a wide array of genres and styles – from amp melting stoner-doom, to 60s and 70s psychedelic rock, the Norwegian black metal they grew up with, and Middle Eastern folk music.

Bismarck’s music alternates between intense fuzzed out heaviness and clean, atmospheric drones, with its lyrics expounding upon Western esotericism, altered states of consciousness and a mystical apocalypse. The line-up:Torstein Nørstegård Tveiten (vocals), Anders Vaage (bass), Eirik Goksøyr (guitar), Trygve Svarstad (guitar) and Tore Lyngstad (drums).

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4219 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*