Newsfeed

Sallow Moth: With Sci-Fi/Horror/Fantasy elements

Sallow Moth - The Larval Hope

The town Dallas in Texas are probably best known for the 1963 assassination of John F Kennedy? Fortunately, the city can offer far nicer things like the band Sallow Moth. The band started in the summer of 2016. It is a concept project from the sole member, Garry Brents of Cara Neir. The story arc and themes for the project are heavily inspired by Sci-Fi/Horror/Fantasy elements — by the likes of Swamp Thing, Hellraiser, Lovecraft, and Magic the Gathering. On the debut album The Larval Hope, this is the theme.

The main story revolves around the conflicts between celestial humanoid moth creatures who’s life code is about nature preservation and balance among worlds, a technology-obsessed human/android civilization hungry for power and space colonization, and a defected faction of moth beings who went rogue mutating into malicious scavengers & sorcerers who thrive on death and chaos. Thus far, there are two chapters written in greater detail describing the conflicts and progression of the story arc.

Deathspore’s chapter contains the primary setting of the story as a prologue and The Larval Hope progresses from there. Musically, the direction from the beginning was to go primarily with death metal, splashing a range of other styles to fit the turbulence and dynamics of the story arc. Sallow Moth takes a mix of influences from the dense riffs and expressive vocal sound of early 90s Swedish death metal like Dismember & Edge Of Sanity, jagged time signatures of early progressive death metal pioneers, such as Atheist and Cynic, and flourishes of mid-90’s melodic death metal.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4225 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*