Newsfeed

The Stone Eye: With remnants of Uncle Earl’s canned Budweiser…..

The Stone Eye - Ventura

Rising from the ashes of absolutely nothing but the remnants of Uncle Earl’s canned Budweiser in 2014, The Stone Eye is an electrifying rock band from Philadelphia, PA. Combining elements of stoner, alternative, progressive, and garage rock comes a hard hitting yet catchy style of music. Following a plethora of releases dating back to 2014, The Stone Eye is at it yet again with their latest full length record Ventura released some weeks ago. The title track Ventura,

«Ventura was our attempt to write a somewhat wonky, disjointed riff and have it somehow fit into the typical pop music format. The whole thing came together rather quickly honestly, and I’d say that we did a pretty good job achieving what we set out too achieve», says the band.

They add, «We filmed the video for Ventura during a day off in Connecticut between shows at a friend’s place. We had brainstormed an idea for it a few days prior- nothing special truthfully, just a typical rock video in the spirit of Weezer’s Say it Ain’t So. However, this idea evolved rather quickly as we began filming and the whole concept behind what the video was to be become got flipped on it’s head. We got some beer, found a little toy ray gun, and the rest is history». The track Beyond The Pale,

The Stone Eye is: Stephen Burdick – Guitar, Vocals, Keyboard, Jeremiah Bertin – Drums, Christian Mechem – Guitar, Orchestral Composition and Wolfgang Noll – Bass.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*