Newsfeed

Soften The Glare: Unleash an amalgamation of captivating sounds…..

Soften The Glare - Glint

Soften The Glare is what happens when different worlds collide. Ryan Martinie, Bon Lozaga & Mitch Hull unleash an amalgamation of captivating sounds. When Lozaga, Hull & Martinie first met in LA and started talking about getting together to create some music, they didn’t know what to expect. Now, as Soften The Glare, their music is constantly evolving, bringing in elements from all of their worlds. Currently their music is headed in a jazz/rock fusion direction with elements of metal, funk, prog and chaos. Glint is Soften The Glare`s second album and here are the track Aposematic,

Ryan Martinie is known for his bass playing and songwriting for Mudvayne. Numerous world tours (including a stint with Korn), MTV awards and millions of records sold are part of his musical history. Bon Lozaga (Gong, Tiny Boxes) is known in the jazz/rock world and jamband scene (playing with moe. and Umphreys McGee) and has released over a dozen albums featuring such noted guests as Allan Holdsworth, Kai Eckhardt, David Torn, David Fiuczynski, with his various projects and has also toured throughout the world. Together with Mitch Hull, they create Soften The Glare! The tracks Palimpsest and Chuck,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3949 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*