Newsfeed

Chimpan A: 14 years in the making…..

Chimpan A – The Empty Machine

Finally Chimpan A will in ten days release their sophomore album The Empathy Machine. This project is the brainchild of Rob Reed (Magenta, Kompendium, Sanctuary) and famed Welsh vocalist Steve Balsamo. The album has been 14 years in the making, as the band’s debut was released in 2006. This is a far more progressive offering than the debut, but still has the same mixture of pop, spoken word and classical textures. The track Speed Of Love,

Personnel:

Steve Balsamo (Jon Lord, Eric Woolfson) : Vocals, throat singing

Robert Reed (Magenta, Cyan, Kompendium): Keyboards, drum programming, guitars and bass.

Guest musicians,

Tony Dallas: spoken word

Rosalie Deighton, Christina Booth, Kirstie Roberts: vocals

Shan Cothi: soprano vocal

Rachel Mari Kimba: cello

Steve Roberts: Live drums

So, what is the Empathy Machine? Steve Balsamo: It might be a machine in the future that will be able to record how we’re feeling. That was the main theme.

Rob Reed: It’s a form of virtual reality that can mess with your whole way of thinking, and can bring up your deepest, darkest desires. Digitally!

Balsamo: We’ve been working on this album now for an amazing 14 years, since the original album back in 2006.

Reed: It’s been different. Usually you look back on a record with some regrets over time. We’ve been able to park the record for months at a time, and when you come back, you can see the flaws, but there has to be a time when you finally say…its done.

Link:
Homepage

Om Ulf Backstrøm (3775 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*