Newsfeed

Constraint: With pretty impressive vocal range…..

Constraint – Tides Of Entropy

Two weeks ago the second, full-length album from Italian band Constraint was released entitled Tides Of Entropy. Constraint  was founded on March 23rd 2011 as a symphonic metal cover band.  Nowadays this band from Italy plays symphonic metal with classical and progressive influences, and they are fronted by Beatrice Bini and her powerful voice offering a pretty impressive vocal range. Many symphonic metal bands I think sound quite similar, but Constraint is definitely a distinctive band with well-formulated and good songs. The track Omniscient Oblivion,

Constraint first release was the demo Illusion Of A Dream (2012), followed by their first full-length Enlightened By Darkness in 2016.After an important line-up change in 2018, Constraint released the single The Big (B)End in June 2019, then the second single Golden Threads and a cover of Slave by the very good Norwegian band Leprous. The track Leben Ist Streben,

They began a Kickstarter campaign for their second album, which has been successful. The self-produced album was released on 23.03.20 independently and distributed digitally via Sepulchral Silence. The new songs show a musical and stylistic maturity seasoned with progressive undertones.The track Remanent,

Line-Up: Vocals: Beatrice Bini,  Guitars: Matteo Bonfatti, Bass: Gabriele Masini, Keyboards: Enrico Bulgaro, Violin: Davide Borghi and Drums: Alessandro Lodesani.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4072 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*