Newsfeed

Bioplan: A travel back to the 80s…..

Bioplan – Epipath

Bioplan is the instrumental progressive metal solo project of Swedish metal frontman Andi Kravljaca. The sound of synthwave meets ’80s metal… and thunderous guitar! Ktavlaca is known for his work with Seventh Wonder, Nibiru Ordeal, Aeon Zen and many more. He states, «Bioplan would not have been possible without this man, Rich Hinks. From Aeon Zen to Annihilator, this guy has carefully worked on every aspect of his skill and become one of the best producers and audio engineers in the business – as well as a great bass player».

«Rich Hinks has handled the mixing and mastering for all of Bioplan’s work, and also strapped on the bass for the first EP, Ocular. Here’s to you, Rich, and the awesome work you do. And yes, we did pick the weirdest facial expression we could find».
Bioplan’s new EP Epipath will be released digitally on the 1st of May and the big Nostalgia box release will be released on the 29th of May 2020.The track Ingress was created and edited by: Andi Kravljaca All the synthwave visualizations were provided by

Welcome to the 80s! The first song of Bioplan’s upcoming release Epipath is here for all of you to hear! This song perfectly showcases everything that Bioplan stands for: Progressive metal with modern djent influences and bucketloads of 80s nostalgia! Bioplan’s new upcoming EP Epipath will not just be released digitally this time, but it will coincide with an expansive limited edition nostalgia release which features both the EP’s Epipath and debut-release Ocular (and bonus tracks!) housed in a package that can only be described as an 80s explosion! The CD is packed in a special VHS box, which holds the CD in a full color sleeve with lavish artwork, a booklet including liner notes, a Bioplan guitar pick, a special sticker and more!

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3762 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*