Newsfeed

Grandval: Grandval is Henri Vaugrand musical vehicle…..

Grandval - Descendu Sur Terre

Grandval is an indie France art music project combining pop, AOR, psychedelic, prog, post-rock and other element. Descendu Sur Terre (Descended To Earth) is the new album from Grandval and Le Chemin à L’envers (The Way Upside Down) is one of the songs.

One listener stated about the song, «Very good song with all this fragility of Henry Vaugrand’s voice. Poetry walks there with all its ease. Aerial like the Auvergne mountains!». The tracks Un Nouveau Destin (A New Destiny),

Grandval is Henri Vaugrand who started as a bass player at the age of 14. The music of his debut album A Ciel Ouvert from 2016 goes back 20 years ago, but it is only 5 years ago that he decided to work again on the project to polish the demos into a proper release. Originally the songs were sung in English, but Henri thought that the French language was more appropriate to suit his music. The influences come from bands such as Ange, Mona Lisa and Pink Floyd.To finish his album, Henri Vaugrand has worked with Steph Honde (Hollywood Monsters), Jean-Pierre Louveton, (Nemo, Wolfspring), Kevin Serra and Colin Tench (Corvus Stone).

On Descendu Sur Terre many of the musicians that participated on the debut album again suppert Vaugrand. «New» musicians on the new album is Olivier Bonneau: keyboards, vocal harmonies, bass pedals & guitars, Jean-Baptiste Itier (Nemo, JPL): drums, Raffaele Spanetta (Old Rock City Orchestra): guitars and Christophe Chalancon: guitar solo. So many very good and famous musicians, and they should be able to make good and exciting music!?

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3919 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*