Newsfeed

Connect The Circle: Spin on repeat in your head…..

Connect The Circle – This Is Madness

Connect The Circle is a new Norwegian progressive heavy metal band with ex-members from bands like Rage In Eden, Ashes To Ashes, Forbidden Forest, Perfect NME, Lucid etc. This Is Madness is their debut album. The band states,  «we don’t care if it’s … glam, death, power or ordinary metal, we just want to have fun and play our songs». It’s an attitude I like. The track In My Darkest Hour, A quiet song and a song that showcase a good vocalist, and some similarity of Queensryche.

True art is defined by the difference between stealing and copying, and that is something Connect The Circle are well aware of. When you play their debut album This Is Madness it will make you nod your head in recognition, but at the same time you can rest assure that you’ve never heard a band that sounds like Connect The Circle. The track Jester, is a rougher song but with plenty of good hooks or chorus and is a fine vocal melody.

Connect The Circle deliver heavy metal with a progressive edge is combined with melodic and distinctive vocals, and some melodies are dangerous in the sense that they might spin on repeat in your head while you try to sleep at night, and give you a hard time getting up in the morning. Maybe some rougher guitar parts had been a good idea? The track United States Of Opression that is my favorite song on the album.

Line-up: Vocals: Arild Fevang, Drums: Robert William Guitars: Kenneth Brastad and Bass: Raymond Smith.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3756 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*