Newsfeed

R.I.P. Florian Schneider

The founder of Kraftwerk with Ralf Hütter Florian Schneider-Esleben has died at the age of 73. The innovative German group that he founded and left in 2008 changed the face of music. Schneider founded Kraftwerk alongside Ralf Hütter in 1970, after meeting at the Academy Of Arts in Remscheid in Düsseldorf. The pair were part of Germany’s experimental music underground scene, initially playing together as members of a group called Organisation. However, after Schneider became interested in synthesizers, the duo began recording music under the name Kraftwerk. The track The Model,

Krafwerk were precursors of krautrock before creating a keyboard driven sound that is the base of techno, electronic, industrial, electro and hip hop. Without Kraftwerk it’s fair to say none of these forms of music would exist and their influence on modern music, sound sculpture, the creation of music was so far into the future that everyone is only just catching up. The track Robots,

Actually Krafwerk always delivers fresh innovative music during their whole career and create a unique atmosphere. Their futuristic sound and machine-like rhythm was amazing for me to listen to when I first get acquainted with this wonderful band. With reasonably sparse use of repeated notes and words, Kraftwerk brought to the listeners their own and special and extreme fascinating musical universe.

The track Tour The France and Autobahn,

On commercially successful albums such as Autobahn (1974), Trans-Europe Express (1977), and The Man-Machine (1978), Kraftwerk developed a self-described robot pop style that combined electronic music with pop melodies, sparse arrangements, and repetitive rhythms, while adopting a stylized image including matching suits. Following the release of Electric Café (1986), member Wolfgang Flür left the group in 1987; the band’s other longtime percussionist, Karl Bartos, did the same in 1990.

Link:
Homepage
Fanpage

Om Ulf Backstrøm (4269 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*