Newsfeed

Virocracy: With tale of dominion, disease, doubt, hope…..

Virocracy - Irradiation

The debut album from Germany’s progressive death metallers Virocracy was released about a month ago and now they have published a video for Walking Ghost, an eight minute long story captured by VideoHeadz.de and directed by Stefan Nacke.

Multiple forms of creativity converge in Virocracy from Stuttgart. Not only committed to music, Virocracy tells a tale of dominion, disease, doubt, hope, and the rejection of this world in the forms of music, poetry, pictures, and personal involvement.The line-up: Alejandro Serrano Martinez (Drums), Anika Ov Moseberg (Vocals), Alexander Jelinek (Guitar), Florian Betz (Bass), Jan Heidelberger (Guitar). The track Incarnation,

Virocracy, founded in mid-2018, is a progressive death and thrash metal experience. Each song is handmade and does not resort to redundancy or gap filling. The band is dominated by an aggression that constantly develops through different tempos and rhythms within the songs, steadily taking on new forms like a virus. The album tells the story of Rane, who is sent on a dark journey due to a misfortune and who the listener follows through different worlds and states of mind. The music stirs and drives the listener with its dark atmosphere adorned with demonic growls, crystal clear and hard riffs, buzzing fills, and titanic bass.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4522 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*