Newsfeed

Iku-Turso: With Pagan protagonist’s journey…..

Iku-Turso - Pakana

Pakana is a concept album of a Pagan protagonist’s journey by Iku-Turso. Cold Northern Pagan Spirit! Black Metal Finland / The Netherlands.

Iku-Turso – A Cold breeze of magical northern atmosphere. Forged and brewed in 2017 at Oulu, Finland and fronted by the Netherlands based vocalist Lafawijn – Iku-Turso presents their cold northern pagan spirit in the form of classic 2nd wave Black Metal sound. An Unholy feast of pagan fires emerging from a thick veil of darkness and misty fog. The track Bellum,

Pakana is a concept album of a Pagan protagonist’s journey at the unforgiving wilderness of ancient Kainuu in the days of the old Gods. It is a grand display of the more folky pagan side of Iku-Turso’s classic 2nd wave black metal sound with hints of classic Norwegian releases such as Satyricon’s Shadowthrone, Original Trilogy of Ulver, Windir and selected Burzum works and perhaps some of the works of their Finnish countrymen like Moonsorrow or Darkwoods My Betrothed. Pakana was forged with ancient spirit of barren Kainuu wasteland and enforced with the dark Germanic heathen spirit of Lafawijn in vocals. The track Suru,

Line-up: Sovereign Ikuinen Kainuun Korpituli – Visions and tales of the olden days, F. Of The Hidden Dark Lands Of The North – Archaic melodies and Pagan chants, Lafawijn The Heretic – The voice of the ancestors passed, Myrrys The Unforgiving – Pagan wardrums of legend and Ruto Of The Underworld – The harbinger of disease and misfortune.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4219 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*