Newsfeed

Curse Of Millhaven: Tribute to those at the frontline….

Curse Of Millhaven – The Infection

The Belgian band Curse Of Millhaven states, «In 2017 we released our EP, entitled Plagues. Today, this album has become extremely relevant.Words came to life. Unreal, but they became reality AGAIN. Variola, Black Death, Spanish Flu, Cholera, Malaria, Sars, HIV, Corona. We recorded this quarantine video, tribute to those at the frontline and the lost ones». The track The Infection [Quarantine Video]

Keep your eyes on the lyrics below:

When the beauty of a cold dark night comes to an end

 Waking up feeling pain and sick eyes are marking red, hand are turning black Throat feels swollen as I’m preparing for another attack

As we speak through the mouth of a dead man, punished and paying our debt Forced to purchase our own blood, we’ve lost faith as bones are long to dust The infection flows into my bloodstream

 I can feel death breathing down my neck, nothing’s what it seems

Jesus saves is what they said, the sickness is eating me In the end, It’ll rip me to pieces

Filming was done by every band members at home. Edited by Bart Rambour.

Line-Up: Jasper Lobelle: vocals, Jeroen Debruyne: guitar, Kurt Mylle: guitar, Bram Dewilde: bass and Bart Rambour: drums.

Melodicly fast riffs and destructive blasts is what to expect when listening to this outfit

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4056 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*