Newsfeed

Witchkiss: With eerie female vocals and crushing growls…..

Witchkiss - Transformation

Witchkiss states, «Building on the interplay between eerie female vocals and crushing growls, the groove driven Witchkiss can’t help but to fascinate».

Great things actually can come out of trying times, and Doom distributors Witchkiss are proving just that! Saying goes, idle hands are the devils workshop. More like a creative person’s playground! With time on their hands like so many others, Witchkiss has made good use of this to bring their self-isolated fans something significant to help them through the darkness. Soon the band will release the EP Transformation. The track Splitting Teeth,

JJ Koczan states, «In a time when the New York region is embroiled in plague and isolation, Witchkiss‘ blend of post-metallic claustrophobia and ambient expanse would seem to find particular resonance. They call it a fitting soundtrack to these uncertain times, and I’m not inclined to argue».

Witchkiss aren’t so much playing to genre as they are adapting a stylistic tenet to suit the purpose of the atmospheres they want to create in their songs. Transformation thus becomes a place to inhabit, if briefly — the two songs run about 19 minutes, all told — and cap in appropriately massive fashion in Empty Hands before a persistent pulse of kick drum and feedback leads the way out.

Forever evolving and searching for new inspiration, Transformation couldn’t be a more fitting title for this EP, especially during these darkened times!

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4072 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*