Newsfeed

Dismalimerence: Blistering yet somehow beautiful

Dismalimerence - Tome 1

Evoking the cold fury of emotive progressive Black Metal powerhouses like Woods Of Desolation and the warmer approach of artists such as Panopticon is Chicago’s own Dismalimerence. A blistering yet somehow beautiful Black Metal outfit whose origins date back to the year 2011 and a dark time in the life of front man and guitar player Elijah Cirricione. The band’s eight track debut full length Tome: 1 puts Dismalimerence in place to be a group to be acknowledged in the US Black Metal scene. The album is available June 26, 2020 via Transcending Records.The track Negligence,

Cirriccione began to craft the album that would become the group’s debut full length, Tome: 1, when going through what can only be described as an emotionally crushing period of his life time. Although the band took the backseat for a few years, in 2018 Dismalimerence took shape and finished Tome: 1 through the addition of guitar player Matt Mifflin, bassist Craig Hamburger, and drummer Joey Casillas. The quartet have gained a considerable following in the metal scene of their home city of Chicago, playing a multitude of shows with bands such as SepticFlesh, Ensiferum, and Saor.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4275 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*