Newsfeed

The Black Noodle Project: Mixes dark wave with much different….

The Black Noodle Project - Code 2.0

Code 2.0 is the eight release from the Paris based band The Black Noodle Project. The album has been entirely handed up by Sebastien Bourdeix, who called former bands members like Antony Leteve and Fabrice Berger to help him. It’s also been recorded by Lionel Forest, who did a great job a few years ago on the nice Ghosts & Memory.

The Black Noodle Project was formed in 2001 by Jérémie Grima formerly of Stereoscope with the collaboration of Sebastien Bourdeix, a real band was formed. The bands’ sound mixes dark wave, elements of psychedelic and progressive rock, art rock and extreme metal. The track Acte Final An tribute to the people who fight daily.

The Black Noodle Project was as mentioned above as a one man project with Jérémie Grima as the brainchild. He was born in the suburb of Paris and was to record personal musical wishes totally disconnected from a band inspiration. After a few months of searches some tracks came out. In the middle of 2002, The Black Noodle Project started to become a genuine band. Jérémie Grima created songs and songs until proposing a demonstration full of 11 tracks. Against all odds, some labels enjoyed the album Dark Smiles. It finally landed on the desk of a French label Musea Records which propose to manage the distribution on the French market in 2003. The track Acte IV,

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (3762 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*