Newsfeed

Inner Shrine:  Vibrant and inspired…..

Inner Shrine - Messiah

Inner Shrines is like their hometown Firenze historical, and they are close to release their seventh album. The band was founded 25 years ago. At the beginning of the winter Inner Shrine will release the album Mesiah. Inner Shrine is a pretty old band but very vibrant, inspired and better than ever.

Inner Shrine was formed in 1995 and the Italian metallers have announced the title of the new and final chapter of the band. Entitled Mesiah, this will be a death metal and classical work, a juxtaposition between good and evil that rises towards the more spiritual side of man. The Florence project that came from the mind of Luca Liotti and Leonardo Moretti will also feature liturgical references based on ancient languages and lost mantras. In lack of music from the new album, here are the very good but old track The Rose In The Wind,

The Rose In The Wind is a very profound passage that speaks of a story that really happened, of a woman who loved her man even after his death. He lived his last years of life in an icy, unsafe, poor suburb. Surrounded by dangers, underworld and drug dealing. When she died, they found in her home all the personal effects of her husband, clothes, objects, diaries. The woman never left that small apartment perhaps because it reminded her of her great love or .. As many said, her spirit stayed with her waiting to come back together again.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4225 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*