Newsfeed

Zwiespalt: As pure and raw as it gets…..

Zwiespalt - Ambivalenz

Zwiespalt deliver seven short tales about the blessings and curses of interaction, isolation and iteration on their new album Ambivalenz.

Mainly influenced by the Norwegian black metal sound of the early 90s, Zwiespalt seeks for a minimalistic punkish raw yet melancholic sound. Their debut full-length Ambivalenz was recorded and produced DIY style in their rehearsal room during 2019 and was self-released on January 10th 2020.

 To quote Bleeding Heart Nihilist, the indie label that took Ambivalenz in their distro. This is for people who miss the 90s. […] This is as pure and raw as it gets while focusing on the melancholy essence of true black metal harmonics […] This is as simple and primitive and one-dimensional as it is perfect. If the guitars on Transilvanian Hunger or Suomi Finland Perkele give you a raging boner to this day, this album is for you».

The lyrical concept of Ambivalenz is based upon the eternal struggle not of different groups of mankind, but of a man in Forest’s mind. Forest (guitars) likes to paint landscapes with his words, processing his impressions but leaving room for interpretation. He draws some inspiration off of Nietzsche and other philosophers, but to keep it short these are tales about the blessings and curses of interaction, isolation and iteration.

Link:
Facebook

Om Ulf Backstrøm (4241 Artikler)
Mitt hovedfokus er musikk som er basert på progressiv tenking. Jeg er på ingen måte ensporet innen musikksmak, i likhet med intensjonen bak prog. Sjangerbegrepet er egentlig temmelig uinteressant annet enn til å gi en pekepinn om hva slags musikk det er snakk om i en anmeldelse. Jeg søker god musikk for å utfordre meg som lytter. God musikk til å trigge mine musikalske smaksløker, og til å sette i gang mine refleksjoner. Da er sjansen stor for at jeg utvikler meg og lærer, noe som bør være drivstoff for et hvert menneske. Fordi det å lære og utvikle seg er noe som tilfører livet en nødvendig porsjon "krydder". Slikt krydderet finner man blant annet i musikk. Ikke overraskende mener jeg at progressiv musikk har den fineste "smaken". På den annen side kan musikk med eller uten progressive elementer være godt nok til hverdags. Til fest derimot holder bare rendyrket prog! Må jo også få med at jeg rimelig kritisk, og jeg mener at det lages mye prog som er i beste fall uinteressant, og faktisk mye som er pinlig dårlig. Heldigvis oppveies dette av ekstremt dyktige aktører som for eksempel: Flower Kings, Mostly Autumn og White Willow, for å nevne noen tilfeldig valgte.
Contact: Hjemmeside

Skriv en kommentar

Din email adresse vil ikke bli vist offentlig.


*